Et aspekt av Nepal som til nå ikke har blitt beskrevet er dyrelivet. Om en kan kalle det for noe liv er i grunnen diskusjonsverdig. ovenfor ser dere to hunder, og ut ifra vår vestlige standard ser de ille ut. Det værste er, disse to er faktisk godt stelt! Den lille svarte har foreløpig kun en "mild" uvikling av skabb, men enn så lenge. Den andre har flere sår og er særdeles underærnert. I disse dager feirer de Tihar i Nepal, og da fester de blomster og andre former for halsbånd på hundene. Dette for å ære sjelen/guden på insiden av dem. Disse halsbåndene er jo selvsagt til plage for den daglige bevegelse for hundene, og flere blir sett springende i ring da de prøver å fjerne disse. Ellers så hører vi hundekamper natten lang for så å legge merke til nye skadde hunder morgenen etter. Igår begynte jeg faktisk å gråte, klarte ikke engang å ta bilde for å legge ut her, for hunder var i så dårlig form. Så, nei takk til å bli hund i neste liv...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar