Dhulikel og Sharada

I dag har jeg vært så heldig å få møte Sharada Rai, en av mine elever i Ochaldhunga. Etter mye frem og tilbake startet hun på sykepleiestudiet nå i sommer. Fra å komme fra en meget fattig familie er det stort å få starte på et så fint universitet som Sharada nå har gjort. Jeg kjenner meg privilegert i å få lov til å støtte henne i skolegangen da jeg vet at dette vil få betydning for henne, for familien og lokalsamfunnet hjemme i Ochaldhunga. Sharada har store drømmer og det er flott å få være med på å se henne vokse og gripe de mulighetene fremtiden bringer. Har du lyst til å støtte skolegangen hennes? Ta kontakt :)

Ellers så fikk jeg endelig puste frisk luft og se grønne enger på veien ut til Dhulikel.

Kontrastenes land

Dagen startet i Kurta og vandring i gamlebyen Bhaktapur. Fikk kjøpt meg momodamper - så nå blir det nepaliparty i bjørkås city!! Bhaktapur anbefales, en får oppleve vakker arkitektur, trivelige mennesker og god te!!
På kvelden dro jeg, Ingvild og Eldrid til Tamel, vi måtte bare le da vi begynte å tenke på kontrastene fra tidligere på dagen. Bildene taler for seg selv.

Bhaktapur

Bhaktapur

Tamel

Jorpati

I dag dro jeg og Ingvild til ABBS sin avdeling utenfor sentrum av Kathmandu. Turen tok en time i den herlige oppfinnelsen microbuss. Her sitter alle tett i tett noe som resulterer i at alle gjør kjennskap til hverandres kroppslukt med annet. Denne opplevelsen kan ikke beskrives, den må bare oppleves! Vel fremme i Jorpati møtte vi en liten gjeng med herlige små barn. Latter og smil møter oss når vi går inn på området. Det første som slår meg er forskjellen fra dette senteret til det som ligger sentralt i Kathmandu, men gleden i ansiktet til barna er den samme. En blir rett og slett glad om hjerte og rørt over å se hvordan de sprer liv rundt seg, tross egen livssituasjon. I Nepal blir man nemlig sett ned på og i verste fall stuet bort dersom en har funksjonshemninger. Dagen startes med sang og bønn, for så å gå ut i sola for å leke og trene. Ingvild begynner med den yngste jenta. Må bare få sagt at jeg beundrer Ingvild, hun gjør virkelig en stor forskjell her ute! Etter som timene går får alle barna både trent, danset og lekt.




Når skolen er ferdig tar jeg og Ingvild med oss de to andre lærerne til stupaen som ligger like i nærheten. Dette er den største og mest kjente stupaen i Nepal. Her fikk vi kjøpt oss sherpa-drakt og sett på alle pilgrimsreisende. Alle går i ring rundt stupaen, og i raskt tempo. Dette er vel en av de mest spesielle opplevelsene jeg har hatt her i Nepal. Har ellers bodd og vært i bydeler som har vært preget av hinduismen, dette var noe helt nytt. Så er glad jeg tok turen ut hit.

Ankommet Nepal!

Da har jeg ankommet selveste landet! Nepal er vakkert og det føles som om jeg har vært her i evigheter allerede. Rart hvor raskt en kan slå seg til ro med nye omgivelser. Her kommer det noen bilder.
Kvelden før avreise. Kvalitetstid med verdens beste hund.

Utsikt fra kontoret på HDCS-ABBS

Når det regner kommer man ikke på jobb eller skolen. Slik er det for det meste - i alle fall i Kathmandu, så denne dagen hadde under halvparten av elevene møtt opp på skolen.

Ingvild Venås (fysioterapeut) og Tulsa Sharma (grunnlegger av ABBS)

Lunchtid

Barna er så heldige at de blir kjørt hjem fra skolen, til og med med bilbelter - noe den tidligere norske ergoterapeuten fikk i stand.

Back on track!

Da er det endelig på igjen med eventyr i Nepal. Denne gangen er det gjennom masteren jeg tar på Menighetsfakultetet. Jeg har vært så heldig å få lov til å komme på HDCS-ABBSsenteret hvor Ingvild Venås jobber. Så det er bare å følge med på hva de neste ukene bringer, skal prøve å oppdatere bloggen fortløpende.