torsdag 10. mars 2011

Chitwan

Så var man plutselig vekke fra støv, støy og folk. Alt er grønt, lufta er frisk og lyden man hører er kun fra fugler, firbente og tobente venner. Målet med reisen er dagsenteret i Bharatpur, men søndagen står fri til jungelsafari og elefantridning, så da er det ingenting annet å gjøre enn å ta langbuksa på, smøre seg inn med myggmiddel og bevege seg inn i skogen.

Her sitter vi i båten, eller skal vi si treet. Båten består av en utskåret trestamma som såvidt seiler over vannflata. må innrømme at frykten kom snikende da vi passerte noen av de skumleste dyrene.

Dette er det man kaller vanlig påfugl i nordnorge, den er jo så vanlig der oppe hos oss. Det var jo fint for Ingvild sin del at hun også fikk beskuet denne fuglen.

Dette er Kåre, Kåre er mannen som ligger i sola og ser på alle de merkelige turistene som kommer seilende forbi. Skal tro om han ønsker å spise noen av oss.

Så er en av mine barndomsdrømmer oppfylt - jeg har fått se Kingfisherfuglen, og det mange av dem. Dette er stort!

Og enda større, jeg har fått se og kjenne på termitttuer. Hvor enn vi snudde oss i jungelen så var det et fjell av termitter. nam nam nam, her hadde Bear Grylls lett overlevd!

Vi var også så heldige å få møte på tvillingene i Nepal, selveste tvillingene. De er vist de eneste tvillingelefantene som har overlevd i fangenskap. For ja, dette er fangenskap, men det skal sies at de som stelte dem så ut til å være snille. Ingen sår eller tegn på mistrivsel, kanskje kjedsomhet for den ene av dem, men ikke frykt og sinne.

Elefantbading stod ikke på planen for denne dagen, men da vi fikk spørsmålet om å bade med dem kunne vi ikke si nei. resultatet var 4 ganger neddanking i vannet og et publikum som koste seg. Vi derimot var sjeleglade vi hadde langbukse og t-skjorte på, for kan tenke seg for hvor mye oppstyr det hadde vært hadde vi vært lettere kledd!

Så var det tid for reinsdyrjakt. En hel bråte med mennesker sadler elefanten og trasker av gårde... Og reinsdyr fant vi!

Langt, langt borte fra vinterens kulde og hardføre kyst finner vi Finnmarks reinsdyr (Rhino)- midt i Chitwanjungelen!
Det hele avsluttes med vakker solnedgang.

tirsdag 1. mars 2011

ABBS

Asha Bal Bikash Sewa er senteret jeg har vært på i to uker alt. Dette er et senter for fysisk og psykisk utviklingshemmede barn, og her får de faktisk lov til å være barn, med alt av lyder og bevegelser det måtte bringe. Det er herlig å få se på hvordan barna danser, synger og lager lyder alt etter hva de ønsker å uttrykke. Dette burde da være normalt eller hva? I Nepal er det ikke det. Skolehverdagen for de fleste barn er preget av å være stille og kun høre på hva læreren har å si, for så å svare riktig på et eventuelt spørsmål som måtte komme, og kun da! Barn med lære- og konsentrasjonsvansker blir stemplet som vanskelig og late, og faller dessverre ut av skolesystemet ganske tidlig. Det er faktisk flere av barna på ABBS som hadde vært elever på en helt vanlig skole i Norge, men siden det er mangel på pedagogisk utdanning og annen utdanning av lærere ender mange av barna sin skolegang allerede før de skikkelig har begynt. Tilbake til ABBS. I dag var det tur for sanserommet med en av klassene og her er noen bilder fra denne. Dette var en gøy og spennende opplevelse for barna, inkludert meg :)




søndag 27. februar 2011

Dhulikel og Sharada

I dag har jeg vært så heldig å få møte Sharada Rai, en av mine elever i Ochaldhunga. Etter mye frem og tilbake startet hun på sykepleiestudiet nå i sommer. Fra å komme fra en meget fattig familie er det stort å få starte på et så fint universitet som Sharada nå har gjort. Jeg kjenner meg privilegert i å få lov til å støtte henne i skolegangen da jeg vet at dette vil få betydning for henne, for familien og lokalsamfunnet hjemme i Ochaldhunga. Sharada har store drømmer og det er flott å få være med på å se henne vokse og gripe de mulighetene fremtiden bringer. Har du lyst til å støtte skolegangen hennes? Ta kontakt :)

Ellers så fikk jeg endelig puste frisk luft og se grønne enger på veien ut til Dhulikel.




søndag 20. februar 2011

Kontrastenes land

Dagen startet i Kurta og vandring i gamlebyen Bhaktapur. Fikk kjøpt meg momodamper - så nå blir det nepaliparty i bjørkås city!! Bhaktapur anbefales, en får oppleve vakker arkitektur, trivelige mennesker og god te!!
På kvelden dro jeg, Ingvild og Eldrid til Tamel, vi måtte bare le da vi begynte å tenke på kontrastene fra tidligere på dagen. Bildene taler for seg selv.

Bhaktapur

Bhaktapur

Tamel

fredag 18. februar 2011

Jorpati

I dag dro jeg og Ingvild til ABBS sin avdeling utenfor sentrum av Kathmandu. Turen tok en time i den herlige oppfinnelsen microbuss. Her sitter alle tett i tett noe som resulterer i at alle gjør kjennskap til hverandres kroppslukt med annet. Denne opplevelsen kan ikke beskrives, den må bare oppleves! Vel fremme i Jorpati møtte vi en liten gjeng med herlige små barn. Latter og smil møter oss når vi går inn på området. Det første som slår meg er forskjellen fra dette senteret til det som ligger sentralt i Kathmandu, men gleden i ansiktet til barna er den samme. En blir rett og slett glad om hjerte og rørt over å se hvordan de sprer liv rundt seg, tross egen livssituasjon. I Nepal blir man nemlig sett ned på og i verste fall stuet bort dersom en har funksjonshemninger. Dagen startes med sang og bønn, for så å gå ut i sola for å leke og trene. Ingvild begynner med den yngste jenta. Må bare få sagt at jeg beundrer Ingvild, hun gjør virkelig en stor forskjell her ute! Etter som timene går får alle barna både trent, danset og lekt.




Når skolen er ferdig tar jeg og Ingvild med oss de to andre lærerne til stupaen som ligger like i nærheten. Dette er den største og mest kjente stupaen i Nepal. Her fikk vi kjøpt oss sherpa-drakt og sett på alle pilgrimsreisende. Alle går i ring rundt stupaen, og i raskt tempo. Dette er vel en av de mest spesielle opplevelsene jeg har hatt her i Nepal. Har ellers bodd og vært i bydeler som har vært preget av hinduismen, dette var noe helt nytt. Så er glad jeg tok turen ut hit.




torsdag 17. februar 2011

Ankommet Nepal!

Da har jeg ankommet selveste landet! Nepal er vakkert og det føles som om jeg har vært her i evigheter allerede. Rart hvor raskt en kan slå seg til ro med nye omgivelser. Her kommer det noen bilder.
Kvelden før avreise. Kvalitetstid med verdens beste hund.

Utsikt fra kontoret på HDCS-ABBS

Når det regner kommer man ikke på jobb eller skolen. Slik er det for det meste - i alle fall i Kathmandu, så denne dagen hadde under halvparten av elevene møtt opp på skolen.

Ingvild Venås (fysioterapeut) og Tulsa Sharma (grunnlegger av ABBS)

Lunchtid

Barna er så heldige at de blir kjørt hjem fra skolen, til og med med bilbelter - noe den tidligere norske ergoterapeuten fikk i stand.

søndag 6. februar 2011

Back on track!

Da er det endelig på igjen med eventyr i Nepal. Denne gangen er det gjennom masteren jeg tar på Menighetsfakultetet. Jeg har vært så heldig å få lov til å komme på HDCS-ABBSsenteret hvor Ingvild Venås jobber. Så det er bare å følge med på hva de neste ukene bringer, skal prøve å oppdatere bloggen fortløpende.