ABBS

Asha Bal Bikash Sewa er senteret jeg har vært på i to uker alt. Dette er et senter for fysisk og psykisk utviklingshemmede barn, og her får de faktisk lov til å være barn, med alt av lyder og bevegelser det måtte bringe. Det er herlig å få se på hvordan barna danser, synger og lager lyder alt etter hva de ønsker å uttrykke. Dette burde da være normalt eller hva? I Nepal er det ikke det. Skolehverdagen for de fleste barn er preget av å være stille og kun høre på hva læreren har å si, for så å svare riktig på et eventuelt spørsmål som måtte komme, og kun da! Barn med lære- og konsentrasjonsvansker blir stemplet som vanskelig og late, og faller dessverre ut av skolesystemet ganske tidlig. Det er faktisk flere av barna på ABBS som hadde vært elever på en helt vanlig skole i Norge, men siden det er mangel på pedagogisk utdanning og annen utdanning av lærere ender mange av barna sin skolegang allerede før de skikkelig har begynt. Tilbake til ABBS. I dag var det tur for sanserommet med en av klassene og her er noen bilder fra denne. Dette var en gøy og spennende opplevelse for barna, inkludert meg :)