Chitwan

Så var man plutselig vekke fra støv, støy og folk. Alt er grønt, lufta er frisk og lyden man hører er kun fra fugler, firbente og tobente venner. Målet med reisen er dagsenteret i Bharatpur, men søndagen står fri til jungelsafari og elefantridning, så da er det ingenting annet å gjøre enn å ta langbuksa på, smøre seg inn med myggmiddel og bevege seg inn i skogen.

Her sitter vi i båten, eller skal vi si treet. Båten består av en utskåret trestamma som såvidt seiler over vannflata. må innrømme at frykten kom snikende da vi passerte noen av de skumleste dyrene.

Dette er det man kaller vanlig påfugl i nordnorge, den er jo så vanlig der oppe hos oss. Det var jo fint for Ingvild sin del at hun også fikk beskuet denne fuglen.

Dette er Kåre, Kåre er mannen som ligger i sola og ser på alle de merkelige turistene som kommer seilende forbi. Skal tro om han ønsker å spise noen av oss.

Så er en av mine barndomsdrømmer oppfylt - jeg har fått se Kingfisherfuglen, og det mange av dem. Dette er stort!

Og enda større, jeg har fått se og kjenne på termitttuer. Hvor enn vi snudde oss i jungelen så var det et fjell av termitter. nam nam nam, her hadde Bear Grylls lett overlevd!

Vi var også så heldige å få møte på tvillingene i Nepal, selveste tvillingene. De er vist de eneste tvillingelefantene som har overlevd i fangenskap. For ja, dette er fangenskap, men det skal sies at de som stelte dem så ut til å være snille. Ingen sår eller tegn på mistrivsel, kanskje kjedsomhet for den ene av dem, men ikke frykt og sinne.

Elefantbading stod ikke på planen for denne dagen, men da vi fikk spørsmålet om å bade med dem kunne vi ikke si nei. resultatet var 4 ganger neddanking i vannet og et publikum som koste seg. Vi derimot var sjeleglade vi hadde langbukse og t-skjorte på, for kan tenke seg for hvor mye oppstyr det hadde vært hadde vi vært lettere kledd!

Så var det tid for reinsdyrjakt. En hel bråte med mennesker sadler elefanten og trasker av gårde... Og reinsdyr fant vi!

Langt, langt borte fra vinterens kulde og hardføre kyst finner vi Finnmarks reinsdyr (Rhino)- midt i Chitwanjungelen!
Det hele avsluttes med vakker solnedgang.

ABBS

Asha Bal Bikash Sewa er senteret jeg har vært på i to uker alt. Dette er et senter for fysisk og psykisk utviklingshemmede barn, og her får de faktisk lov til å være barn, med alt av lyder og bevegelser det måtte bringe. Det er herlig å få se på hvordan barna danser, synger og lager lyder alt etter hva de ønsker å uttrykke. Dette burde da være normalt eller hva? I Nepal er det ikke det. Skolehverdagen for de fleste barn er preget av å være stille og kun høre på hva læreren har å si, for så å svare riktig på et eventuelt spørsmål som måtte komme, og kun da! Barn med lære- og konsentrasjonsvansker blir stemplet som vanskelig og late, og faller dessverre ut av skolesystemet ganske tidlig. Det er faktisk flere av barna på ABBS som hadde vært elever på en helt vanlig skole i Norge, men siden det er mangel på pedagogisk utdanning og annen utdanning av lærere ender mange av barna sin skolegang allerede før de skikkelig har begynt. Tilbake til ABBS. I dag var det tur for sanserommet med en av klassene og her er noen bilder fra denne. Dette var en gøy og spennende opplevelse for barna, inkludert meg :)