....

Kort oppdatering:
- medisinen ser ut til å funke
- kjærringa kan le og smile
- livsmotet stiger
med andre ord, bedring

Syk

Grunnen til at det ikke kommer noe innlegg, selv om jeg er kommet trygt frem til Kathmandu er at jeg er særdeles syk. Jeg har nå vært syk i godt over tre måneder og de finner ikke ut av hva det er. Når en går så lenge syk uten rett medisin kan det bare gå en vei, og det har det nå gjort. I skrivende øyeblikk er jeg ok, men når takene kommer er jeg hensides en annen verden. Jeg har gått ned 10 kg, er funksjonell på jobb, men bare såvidt og har tilstadighet problemer med å holde meg bevisst. I natt flytter jeg til noen norske her så de kan ha et overblikk med tilstanden min, for når jeg får anfallene er det ille og sykehuset vil jeg så absolutt ikke være på.
Så her kommer bønnen, kan dere som tror på bønn be for meg? Dersom jeg ikke blir frisk snart kan det ende i hjemreise, og det har jeg virkelig ikke lyst til, selv om jeg ikke kommer til å ha dårlig samvittighet dersom det er siste utvei. Jeg har fått bidratt masse her borte allerede på den korte tiden jeg har vært her, men kroppen begynner nå å nå grensa si... så, på forhånd takk :)

PRA

Så ble en av drømmene mine oppfylt. Etter å ha lest om det utallige ganger i Sosiologibøker fikk jeg endelig være med ut i feltet for å se PRA (Participatory Rural Appraisal) i praksis.. Niru som er ansvarlig for PHU (Public Health Unit) i Okhaldhunga tok meg med på oppdagelsesferd til en av landsbyene utenfor hjerte av distriktet. Å gjennomføre en hel utredning tar lang tid, men jeg fikk være med på å se hvordan de holder kvinnegrupper, hvordan de loggfører alt, hvordan de sjekker tilgangen på naturressursene og hvordan tilstanden sosialt sett er (social and resource mapping).
Kvinnegruppene har vist seg å være fruktbare med tanke på å bryte ned klasse- og kasteskillene i de ulike landsbyene. Kunnskapsnivået på ernæring- og helsefronten har også økt. Ledere innefor de ulike gruppene holder undervisning i temaene: familieplanlegging (prevensjon), tilberedelse av mat/drikkevann, sanitære forhold, stell av sår, viktigheten med å gå til lege dersom helseproblemer oppstår o.l. Nå er prognosene for utviklingen ulik i de ulike gruppene, men i denne gruppen fungerte det veldig bra. Niru fortalte meg at da de startet med denne gruppen hadde ikke noen snakket med hverandre, selv om de bodde i nærheten av hverandre. Her snakker vi bare noen meter og det bare på grunn av kastesamfunnet. Men takk Gud, etterhvert hadde barriere etter barriere blitt brutt ned og nå fløt samtalene livlig.
Denne dagen skulle de oppsummere utviklingen så langt, og da i form av Social Mapping. De tegnet hele warden (landsbyen) på gulvet der de fører opp hvert hus, hjem, toalett, skoger, veier.. absolutt alt! De hentet pinne, aske, stein, blar og begynte så å tegne på gulvet. De startet med å tegne husene, skogene, helsestasjonen, toalett og veier. Det var utrolig facinerende å se hvordan alle deltok, selv om det både var menn, kvinner og ulike kaster til stede. Så her kommer noen flotte bilder av severdigheten!