Det er stadig nye ting som forundrer meg. Denne uken har vært den hardeste så langt. Jeg elsker å være her for barna, men jaggu meg så mange utfordringer skolelivet byr på. Jeg har tidligere nevnt hvordan lærerne behandler barna, og det har dessverre ikke blitt noe bedre. Noen av lærerne har sluttet å gå med stav noe de tidligere gjorde til stadighet og det er jo forsåvidt en forbedring. Jeg tror det er fordi de vet at jeg studerer dem ekstra nøye når de kommer med den gående, men den kommer nok dessverre frem igjen når jeg forlater skolen. Bare tanken på det får meg til å spy.
Vet ikke om jeg har nevnt at jeg nå underviser alle klasser. Hver tirsdag underviser jeg i «English litterature» og har da alle klassene iløpet av en dag. Her har jeg frie tøyler til å gjøre hva jeg måtte ønske, noe jeg har benyttett til fulle. Barna har vært foredragsholdere, poeter, drømmere, komikere og tenkere. Det er utrolig facinerende å se hvor lite som skal til for å gjøre elevene kreative og effektive. Lek og læring går hånd i hånd, det ser jeg bare tydligere dag for dag. En av elevene som går i niende har tidligere hatt store, og da mener jeg store problemer med utalelsen, men !nå! er han den dyktigste i klassen! Det eneste jeg måtte gjøre var å legge ting opp på en mer praktisk og gøy måte. Lærerne her sier de ikke har sett min form bortlæring tidligere, noe jeg ikke helt vet hvordan jeg skal tolke, men jeg lar tvilen komme meg til gode for resultatene er i alle fall positive.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar