Heisann!!
Nå er det sannelig på tide med en liten oppdatering fra misjonslegen på oppdrag. Her er det nok å henge fingrene i! Først litt om sykehuset. Det er en håndfull små bygninger spredd litt tilfeldig ut i en åskam, tre bygninger med sykehussenger, en spesielt for tubekulosepasienter, et næringssenter og ventehjem for vordende mødre og bygget midt i sentrum er vaktrom, fødestue, operasjonsrom og litt sånn der. Det er stort sett murbygninger – råkaldt og absolutt ingen isolasjon. Når vi sitter nede på gjestehuset, godt innpakka i ulltrøyer, tykke gensere/ og dunjakken på, sender jeg noen varme tanker til alle pasientene som må klare seg med ett ullteppe.
Her kommer historien om den modige lille gutten på 8 år, som springer rundt på området med et stort smil og begge armene i gips. Han, som så mange andre her, falt ned fra et tre da han og noen kamerater var ute og lekte. Det var et stygt fall, og han fikk åpne brudd ved begge håndleddene. Stedet de lekte på var langt hjemmefra, og han måtte springe i over 20 minutt for å komme hjem. Familien fikk ham hit til sykehuset, men sårene ble infisert og vi kunne ikke fikse bruddene før vi fikk kontroll over infeksjonen. Dag etter dag lå han der i senga, og det var tydelig at han hadde vondt på tross av medisineringen. Sårene måtte renses daglig, og det var ikke noe han så frem til. En stund var vi virkelig bekymret for hva slags funksjon han ville kunne få i hendene sine. Endelig, for litt over en uke siden, var det mulig å fiksere bruddene, og vi fikk lagt på ordentlig gips. Fra da av har det gått bare oppover og livsgnisten er tilbake. Den siste uken har han sprunget rundt og lekt med ballonger (alle barna får en ballong hver dag!) – I SHORTS OG T-SKJORTE! I går tok vi aksjon og lagde en slags poncho av noen babytepper av ull, som han kunne få på seg over gipsen. Så nå spankulerer han så stolt rundt i sin nye outfit J
En onrdentlig liten råtass. Håper vi får lagt ut et bilde senere!
Foruten fallskader (folk detter ned overalt her! Jeg kommer til å være rene spesialisten i brudd innen jeg reiser) er det er en del gravide innon her. Enter har de fått urinveisinfeksjoner/nyrebekkenbetennelser eller så er det noen slags komplikasjoner i forhold til svangerskapet. Noen er også på ventehjemmet, slik at de kan få hjelp når tiden er inne. Fantastisk å få være med å bringe nye verdensborgere til livet. Det som har gjort mest inntrykk er nok ei jente på 15 som kom hit for å føde (15!!! Det er tidlig dere!) Der gikk alt heldigvis knirkefirtt. Samtidig med henne var det ei på 18 som skulle ha tvillinger. Den ene lå på tvers og den andre med rumpa først. Det var nødvendig med keisersnitt, så da fikk jeg assistere, og fikk være den første til å ønske dem velkommen hit! Utrolig spesielt å få hjelpe dem inn i verden (eller kanskje ut i?) på en slik måte!
Da takker jeg for meg for denne gang J smil og varme tanker – Dr. Tove.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar